mandag 10. desember 2007

Forskjell på norsk og andre språk?

Setningsstruktur - syntaks
Like ord? Samme språkfamilie? Germansk eller romansk?
Grammatikk
*På morfem-nivå
*En bil- bil-en

Uttrykke tid
* I går handlet jeg
* I dag handler jeg ikke

The Facebook Prayer


I dette kåseriet beskriver Dagfinn Nordbø vår avhengighet for nettstedet Facebook. Hvordan dette påvirker livet vårt. Han etterligner også nettstedet facebook med bønnen Fader vår. Han etterligner dette med stor humor og ironi. Han lager sin egen version av teksten. Teksten blir skrevet på en miks mellom norsk og engelsk.
Han bruker forskjellige typer språk i teksten. Han skifter mellom vanligspråk og gatespråk.

Slik begynner kåseriet:
La oss alle be.
Fader Vår
Du som bor på Facebook.
Helliget vorde din profil, og ditt profilbilde.
Du æddet meg som friend
fordi jeg æddet deg som friend,
så fant jeg en masse kule friends da jeg sjekket ut dine friends
og de kunne også JEG tenke meg å ædde som friends og alle sa Yes! Yes! Yes! ”How do you know Dagfinn?”
”Dagfinn Nordbø and ”who-the-fuck” are now friends”
- selv om jeg ikke har snøring på hvem ”who-the-fuck” er, det er en ganske så utrolig bunch av merkelige skapninger mine såkalte friends, de har skikkelig originale profile pictures, istedenfor faces er det romper, biler, pinups, Buddha, fruktfat, babys, romskip, Ganesh, Simpsons, Shiva, popstar, Chaplin, Adolf Hitler, Jenna Jameson.

Hele teksten finner du her http://dagfinn-nordbo.blogspot.com/2007/11/facebook-prayer.html

søndag 9. desember 2007

Skal vi tie om Afghanistian?



Ut i fra det Sven Egil Omdal har skrevet i denne teksten skal jeg skrive et lite resymé. Et lite resymé som tar for seg hovedsynspunktene i teksten.

Hvis situasjonen i Afghanistan forverrer seg vil media få smake presset. Enda vanskeligere er det med lojalitet. Det er få reportere i Nord-Afghanistan om dagen. De fleste som er der i dag er forsvarets gjester. Vi bør vel vise at den militære strategien ikke virker, at veibombene og selvmordsbombene kommer til å smelle oftere og sterkere. Disse 600 norske soldatene vil ikke hjelpe mer enn 6000 soldater. Dette merker vi når soldatene kommer hjem i hvite.

Vi bør trekke oss fra Afghanistan før det er for seint.

Hele teksten finner du her

onsdag 5. desember 2007

Marko 16, på vei til Chelsea

Den 16år gamle Marko Mitrovic ønskes av storklubben Chelsea. Han spiller til daglig på Malmø som innrømmer at han allerede er klar for større utfordringer. Sammen med Chelsea er også Arsenal, Inter og Blackburn noen av storklubbene som viser interesse. Han har allerede vært og trent med Chelsea sitt juniorlag. Da spiste han lunsj sammen med A-lagspillerne. Det var ordentlig gøy forteller han til Aftonbladet. Han blir allerede sammenlignet med selveste Zlatan. Svenskenes største stjerne. Les hele artikkelen her.

tirsdag 4. desember 2007

Hangeland lysten på de store ligaene

Vår norske venn Brede Hangeland er lysten på å forlate FCK til fordel for større ligaer. I FCK er de allerede sikre på at Hangeland kommer til å forlate klubben i vinter. Han drømmer selvfølgelig om England og Premier Leauge. Han er imidlertidig glad for å være i FCK, og han venter i spenning på hva fremtiden bringer.
Hele teksten finnes her

mandag 3. desember 2007

Språk

I dag har vi lært om ulike typer språk.
Sosiolekt er en språkveriant som snakkes av en sosial gruppe eller en samfunnsklasse. Finnes særlig i byene.
Man blir påvirket av det miljøet man befinner seg i.
Kvinner snakker mer rett grammatikalsk prosentvis.
Situasjonsbestemt atferd betyr at man bruker forskjellige typer språk i forskjellige situasjoner.
Idiolekt er språkbruken som er spesifikk for en hver enkel person.
Dialekt betegner alle typer variasjoner i et språksamfunn som defineres ut fra geografi.
Morfologi er de småbitene som ulike ord består av. Bil-en
Apokope er når man korter ned ordene
Syntaks er hvordan man bygger setningene
Standard språk kan ikke plasseres geografisk
Etnolekt er en type språk der du hører hvilket land de egentlig kommer fra.

søndag 25. november 2007

Nynorsk

Da var det tid for nynorsk igjen. Dette blir første gangen siden ungdomsskolen. Vi har hatt en test og en oversettelse sist uke. Nå skal vi jobbe mer med nynorsk fremover for å bli bedre, og oppnå bedre resultater. Les mer om nynorsk her eller her

tirsdag 20. november 2007

Reklame


Da var vi ferdig med adidasreklamen vår. Vi er ganske fornøyde med resultatet. Vi besøkte Intersport hvor vi fikk låne klær og sko. Bildet ble redigert i Photoshop med litt eksperthjelp. Her er resultatet

tirsdag 13. november 2007

Reklame

Sist uke lærte vi om forskjellige reklamer og hvordan man tolker ulike reklamer. Vi laget også en reklameanalyse.

Reklame er virksomhet som prøver å skape interesse for noe og styre folks meninger, oftest om en vare eller tjeneste som er til salgs, men også idéer, gjennom å spre fordelaktig informasjon eller vekke oppmerksomhet om varen eller tjenesten. Mer her

fredag 26. oktober 2007

Romananalyse Marekors del 2

Høydepunktet kommer egentlig ikke veldig brått på. Det blir beskrevet mye før den tid så du vet hva som venter deg. Høydepunktet er når seriemorderen og Waaler blir avslørt. Etter dette skjer det for så vidt ikke så veldig mye utenom at Harry kunne få fortsette i jobben hvis han ville. Dette var i utgangspunktet hans siste oppdrag på grunn av alkoholmisbruken.

Forholdet mellom dialog og referat merket jeg spesielt godt i denne boka. De utfyller hverandre, og fører til ekstra spenning. Når det passer med dialog står det en dialog der, mens når det passer med referat, er det gode referat som kommer.

Dialogene beskriver personene lite. Beskrivelsene blir beskrevet gjennom referatet, noe som passer best etter min mening. Da får du med deg hvordan personene er og oppfører seg på en god måte. Dialogene i denne boken er med på å beskrive litt av personene gjennom hvordan de svarer, og snakker til hverandre. Man kan tenke selv hvordan en person vil se ut og oppføre seg sammen med beskrivelsen i referatet.

Forfatteren sitter som en flue på veggen. Han ser alt som skjer fra utsiden uten å være en del av den. Slik kan han beskrive situasjoner på en fin og spennende måte sammen med dialoger. Om vi kan stole på forfatteren? Jeg tror vi kan stole på forfatteren i denne roman. Han oppfører seg med klokhet og visdom i beskrivelsene, og vet hvordan en skal gjøre en situasjon realistisk og spennende. Harry Hole blir beskrevet både direkte og indirekte. Han blir beskrevet som en høy mann på over 1.90m gjennom direkte beskrivelse. Han blir også beskrevet gjennom det han gjør. Han drikker mye i begynnelsen av boka, noe som beskriver at han er alkoholiker. Dette blir også beskrevet direkte. Han er smart etterforsker. At han alene fant ut av marekorset beviser dette. Det beskrives kun indirekte.Tom Waaler beskrives som en ung velstående mann. Dette beskrives gjennom klær og hvilken type bil han har. Direkte blir han beskrevet som høy og mørk. Ikke spesielle beskrivelser utenom. Han er politi og smugler. Dette beskriver hvordan han opptrer som både falk og som en luring.

Hovedpersonene framstår som motsetninger. Harry en ærlig person med lite penger, mens Waaler opptrer som gjerrig og en person du ikke kan stole på. Harry gjennomgår en stor utvikling. Han slutter med alkohol, og han viser seg til å bli smartere og smartere jo lenger romanen varer. Waaler gjennomgår også en utvikling som stadig daler nedover, og som prøver seg hele tiden. Enten på Harry eller andre.

Miljøet i boka blir ikke så veldig mye beskrevet, men det du får vite gjør inntrykk på deg som leser. Spesielt politimiljøet blir beskrevet som et miljø der man arbeider godt sammen. Men det forekommer også krangler, uenigheter vennskap og troskap. Det blir beskrevet slik at leseren føler at man er en del av politimiljøet. Man prøver å løse saken sammen med dem. Derfor føler jeg at miljøet er ganske viktig for handlingen både for spenningens skyld og for at en som leser skal tenke litt underveis i boka. Leseren stiller spørsmål til seg selv. Hva kan det bety, osv?

Gjennom beskrivelsene føler du at handlingen befinner seg i nå tid. Altså da Jo Nesbø kom ut med boka i 2003. Det er ikke så mye som akkurat beskriver det, men det er en følelse du får når du leser boka. Man føler at det er noe som kunne skjedd i dag. Det føles realistisk. Bilene beskrives som moderne i likhet med utstyret som politiet bruker. Derfor tror jeg handlingen er rundt årene 2001-2003.

Jeg syntes dette var en god krimroman. Man bør være tålmodig når man leser boken, ettersom den er på over 400 sider. Det blir ikke skikkelig spennende før man har lest ca 200 sider. Den perioden kan være litt tøff, men når du kommer forbi den er dette en veldig bra bok etter min mening. Jeg vil anbefale den til alle som liker krimbøker med seriemordere og koder som innhold. NB!: Bilde nummer en er hentet fra internett, og er tillatt å brukes: http://www2.aschehoug.no/lf/jonesbo/innhold.php?sectionID=16 Bilde nummer to er tatt av egen bok med eget kamera.

Romananalyse av Marekors del 1

Marekors er en kriminalroman som handler om førstebetjent Harry Hole som jobber i Oslopolitiet. Harry Hole har flere problemer i livet sitt. Han har hatt problemer med ekteskapet og søkt trøst i alkoholen.

Han kommer på jobben luktende alkohol og får et siste oppdrag. Et siste oppdrag før han må si opp jobben. En kvinne er meldt forsvunnet. Det fortsetter med flere drap og forsvinninger, og en seriemorder blir meldt løs i byen. Det første drapet er på en kvinne, femte etasje, klokken fem. Hun har avkuttet pekefinger. Andre drapet er 5 dager etter på, en ung kvinne, klokken fem. Hun har avkuttet langfingeren. Ved det tredje drapet er ringefingeren kuttet av.
Det som er felles med alle drapene er en avkuttet finger i rekkefølge, en femkantet diamant på åstedet, og et tegnet marekors. Harry oppfatter marekorset som et tegn. Alt har en sammenheng med tallet 5. Harry Hole er en smart etterforsker. Han tar et kart over Oslo og bruker de to første åstedene til å lage et marekors over Oslo. Dermed har han fasiten. Det stemmer med det tredje åstedet. Nå gjenstår to drap, og Harry vet hvor det skal skje. Han hadde ikke tenkt over at de hadde funnet en pekefinger, en langfinger og en ringefinger. Hvorfor hadde han ikke startet med tommelen? De fant ut at de hadde gått glipp av det første drapet. Det hadde vist seg at drapsmannen hadde startet der Harry og Waaler(som han jobbet sammen med) trodde neste drap skulle skje. I en studentblokk. De visste hvor det siste drapet skulle utføres. I den hovedmistenktes hjemsted. Det viser seg at han ikke er seriemorderen, men har fått plantet bevis på seg av Willy Barli. I sjalusi drepte han samboer, mens han skulle gjøre slik at Sven Sivertsen skulle få skylden. Det var en smart plan siden Sven drev med smugling av diamanter. Willy Barli blir tatt som seriemorderen mens førstebetjent Waaler blir tatt for smugling, og for å ha prøvd og drept Harry. Et desperat forsøk på at ingen skulle få vite det, og dermed slippe å bli straffet.

Konflikten i boka er å finne seriemorderen som er utkledd som sykkelbud. Mens temaet i boken er at personer som man ikke kjenner, ikke er som man tror. De kan vise seg å være det motsatte. At man i løpet av en periode kan ha ulike personer som mistenkte, men ende opp med den ingen trodde var morderen.

”Marekors” er en roman bygget på etterforskning og mord. Andre nøkkelord som kan forbindes med romanen er seriemorder.
Forfatter Jo Nesbø er kjent for sine kritikeroste serie om etterforsker Harry Hole. Jo Nesbø ble født 20. Mars 1960 i Oslo, men vokste opp i Molde.

I romanen er det to parallellhandlinger. Hovedhandlingen er om mordene og seriemorderen, mens parallellhendingen er at politibetjent Waaler driver med smugling. Dette prøver Harry å felle Waaler på. De har forøvrig en veldig dårlig tone sammen.Romanen går over lang tid. Den starter med flere drap som skjer i fellesferien. Romanen starter med det første drapet på Camilla Loen og slutter når Harry finner seriemorderen og avslører Waaler.
Romanen er fortalt kronologisk med både tilbakeblikk og frampek. ”Marekors” er delt opp i fem deler og kapittel. Kapitelene er delt opp i dager så det blir en kronologisk roman. Etter hvert drap blir det fortalt hvordan offeret hadde det før drapet, og vi blir kjent med offeret. Altså et tilbakeblikk. Det er også frampek i teksten. For eksempel marekorset. Man vet ikke hva marekorset betyr, men det blir nevnt tidlig i teksten. Det kommer fram senere og viser seg og være hele løsningen på boka og jakten på seriemorderen.
I boka finner du flere spenningskurver. Den største spenningskurven finner vi i slutten av romanen når seriemorderen skal avsløres sammen med politibetjent Waaler. Det som skaper disse spenningskurvene er beskrivelsen av personene knyttet sammen med dialoger. Sammen skaper disse en voldsom spenning som holder seg oppe over tid for å så gradvis synke.
.


onsdag 17. oktober 2007

Marekors


Harry hadde bedt Willy Barli om å vente til kveldstid før han tok kontakt med ham igjen. Det kunne jo være at Lisbeth Barli hadde møtt noen venner. De kunne ha tatt turen hjem til noen, og derfor kom hun ikke hjem som planlagt.

Harry tok igjen fatt på oppdraget neste dag. Hun var fortsatt borte og det begynte for å alvor å bli en seriøst etterforskning. Harry følte på seg at det var Willy Barli som stod bak drapet. Det var alltid mannen i slike etterforskninger. Han tok med seg Ivan og Ivan(Ivans hund het også Ivan) Først sjekket de inne, men de måtte ikke få Willy til å tro at de holdt ham som mistenksom i saken. Uansett var det ingen tegn i huset, og etterforskingen kunne gå videre til nabolaget.

Det var ikke veldig stor hjelp av naboene, men det var lesubisk par som kunne bekrefte det Willy Barli hadde fortalt dem. Lisbeth hadde forlatt leiligheten, og etter to timer hadde Willy ringt med mobilen. Han ble forbannet siden mobilen ringte innenfor. Da viste det seg at Willy hadde i hvert fall snakt sant. Videre sjekket de Kiwi butikken. Ingenting å finne her.

Bjarne Møller satt på kontoret. Han skulle akkurat til å gå da han så en brun konvolutt. Han åpnet konvolutten og fikk sjokk. Oppi konvolutten lå en avkuttet finger. Nå var det for all del sammenheng mellom disse to drapene.

mandag 15. oktober 2007

Marekors




Begynner nå bloggingen min etter å ha vært syk en uke.

Kriminaldetektiven Harry Hole hadde fått et nytt oppdrag. Han skulle sammen med kollega Tom Waaler finne drapsmannen på Camilla Loen. Jenta i 20-årene som på mystisk vis ble drept i dusjen med en avkappet finger, og en diamant under øyelokket. Et mystisk drap som skulle vise seg å bli vanskelig for Harry.

Harry har store alkoholproblemer. Han hadde vært borte fra jobben i fire uker i sommer grunnet alkoholproblemene sine. Harry fikk i denne perioden stor hjelp fra sjefen som støttespiller. Han satte da Harry opp på ferielisten for at det ikke skulle virke mistenksomt.

Men Harry og Waaler har store problemer med hverandre. Under et oppdrag sist år gav Harry skylden på Waaler for et drap. Det var ingen beviser på dette til tross for at Harry hadde forfulgt Waaler i to år for å felle ham i saken. Waaler fikk medhold noe som gjorde at Harry var nære på å få sparken. Han hadde ikke flere sjanser nå.

Harry kunne ikke fordra og jobbe sammen med Waaler. Han likte ikke oppdraget. Da han da kom beruset en morgen kunne ikke beholde jobben lenger. Han ble sparket fra jobben, men skulle få jobbe et par måneder til. Ikke med det oppdraget. Han gikk nå bare rundt og vimset på stasjonen i vente på et mindre oppdrag eller noe å gjøre.

Kriminalsjef Bjarne Møller kom inn på Harrys kontor der han bad ham om å sjekke opp en forsvinning hos familien Barli. Hun hadde vært borte 2timer. Harry trodde det bare var en spøk. Man kunne ikke si at en person var forsvunnet etter 2timer. Hun skulle bare på Kiwi og kjøpe et par varer. Det var jo tross alt tropesommer i Oslo så hun hadde bare hatt bikini på seg. Hadde det noe med at hun ikke hadde kommet tilbake? Et lite oppdrag for Harry som skulle vise seg å utvikle seg til et stort.

Fortsettelse følger.

tirsdag 18. september 2007

Samboer eller singel?

Etter 2.verdens har antall enslige økt dramatisk til 38 prosent. Man finner flest enslige menn i industrikommuner. Den gjennomsnittlige alderen ved ekteskapsinngåelsen har økt de siste årene, men aldersforskjellen er det liten endring. Det har blitt inngått flere ekteskap med store aldersforskjeller, men den systematiske økningen er fortsatt lik. Samboerskap er svært like, men har ikke så mange 9års forskjeller.Der det er 9år forskjell mellom partene. De siste årene har ekteskap der en eller to innvandrere inngår i har økt. Spesielt gruppen der en norsk mann og en utenlandsk kvinne gifter seg har økt kraftig. Kvinnene gifter seg med de vestlige mennene. Det har siden 1993 registrert 1800 partnerskap, og det øker ca med 200 i året.

Ekteskap, familie og husholdning

I Norge i dag finner vi mange ulike samlivsformer. Vi ser en økende andel i både samboerskap, færre storfamilier, færre barnefødsler osv.
Familien har en stor betydning i de fleste familier. Ansvaret til flere av familiene er langt utenfor det man forventer enn i andre kulturer.

Samboerskap er mer vanlig enn noen gang blant de unge i Norge, mens innvandrerne foretrekker giftemål. I dagens samfunn blant de unge finner vi flere samboerskap enn ekteskap noen som har endret seg i løpet av en generasjon.
Blant innvandrerne i Norge er 65 prosent av mennene fra Irak, mens 84 prosent av kvinnene fra Thailand. Dette er et stort utfall av migrasjonsårsakene og hvordan innvandrernes status vil bli i landet.
Innvandrere inngår i flere av ekteskapsinngåelsene enn tidligere. Dette er fordi innvandrerne gifter seg mens flere norske inngår samboerskap, og flere innvandrere inngår i ekteskap sammen med nordmenn.
Den dag i dag er det få personer som er født i Norge som har utenlandsfødte foreldre.
Det er stor forskjell på de ulike gruppene, og om de gifter seg med folk fra egen religion eller folk med majoritetsbakgrunn.
Det er vanskelig å si om innvandrerne i dag vil finne seg en ektefelle i Norge, eller at nordmenn finner seg noen i utlandet. I det siste har det økt antall innvandrere som gifter seg med andre innvandrere fra et annet land.
Flere menn finner seg ektefeller fra utlandet. Dette har stor innvirkning på innvandrerstatistikken siden de bosetter seg i Norge.
Det er færre kvinner som har utenlandsk ektefelle. Kvinnene gifter seg helst med personer fra de vestlige landene.

Samboerskap er mer vanlig blant oss nordmenn enn innvandrerne. Hvis de inngår i et parforhold gifter de seg istedenfor samboerskap.

Det er flere innvandrere som skiller seg enn Nordmenn. Dette er forskjellig fra grupper til grupper, og disse lager et dårlig bilde.

Norge ligger på Europatoppen når det gjelder fruktbarhet. For innvandrerne øker fruktbarheten de første årene for å så synke.
Det er forskjeller på innvandrerne. Noen lever alene mens andre bor i store husholdninger.
Flerfamiliehusholdninger skiller seg ut i denne saken. Omtrent 17 prosent, men fra flere land er tallene mye større.