Romananalyse Marekors del 2

Høydepunktet kommer egentlig ikke veldig brått på. Det blir beskrevet mye før den tid så du vet hva som venter deg. Høydepunktet er når seriemorderen og Waaler blir avslørt. Etter dette skjer det for så vidt ikke så veldig mye utenom at Harry kunne få fortsette i jobben hvis han ville. Dette var i utgangspunktet hans siste oppdrag på grunn av alkoholmisbruken.

Forholdet mellom dialog og referat merket jeg spesielt godt i denne boka. De utfyller hverandre, og fører til ekstra spenning. Når det passer med dialog står det en dialog der, mens når det passer med referat, er det gode referat som kommer.

Dialogene beskriver personene lite. Beskrivelsene blir beskrevet gjennom referatet, noe som passer best etter min mening. Da får du med deg hvordan personene er og oppfører seg på en god måte. Dialogene i denne boken er med på å beskrive litt av personene gjennom hvordan de svarer, og snakker til hverandre. Man kan tenke selv hvordan en person vil se ut og oppføre seg sammen med beskrivelsen i referatet.

Forfatteren sitter som en flue på veggen. Han ser alt som skjer fra utsiden uten å være en del av den. Slik kan han beskrive situasjoner på en fin og spennende måte sammen med dialoger. Om vi kan stole på forfatteren? Jeg tror vi kan stole på forfatteren i denne roman. Han oppfører seg med klokhet og visdom i beskrivelsene, og vet hvordan en skal gjøre en situasjon realistisk og spennende. Harry Hole blir beskrevet både direkte og indirekte. Han blir beskrevet som en høy mann på over 1.90m gjennom direkte beskrivelse. Han blir også beskrevet gjennom det han gjør. Han drikker mye i begynnelsen av boka, noe som beskriver at han er alkoholiker. Dette blir også beskrevet direkte. Han er smart etterforsker. At han alene fant ut av marekorset beviser dette. Det beskrives kun indirekte.Tom Waaler beskrives som en ung velstående mann. Dette beskrives gjennom klær og hvilken type bil han har. Direkte blir han beskrevet som høy og mørk. Ikke spesielle beskrivelser utenom. Han er politi og smugler. Dette beskriver hvordan han opptrer som både falk og som en luring.

Hovedpersonene framstår som motsetninger. Harry en ærlig person med lite penger, mens Waaler opptrer som gjerrig og en person du ikke kan stole på. Harry gjennomgår en stor utvikling. Han slutter med alkohol, og han viser seg til å bli smartere og smartere jo lenger romanen varer. Waaler gjennomgår også en utvikling som stadig daler nedover, og som prøver seg hele tiden. Enten på Harry eller andre.

Miljøet i boka blir ikke så veldig mye beskrevet, men det du får vite gjør inntrykk på deg som leser. Spesielt politimiljøet blir beskrevet som et miljø der man arbeider godt sammen. Men det forekommer også krangler, uenigheter vennskap og troskap. Det blir beskrevet slik at leseren føler at man er en del av politimiljøet. Man prøver å løse saken sammen med dem. Derfor føler jeg at miljøet er ganske viktig for handlingen både for spenningens skyld og for at en som leser skal tenke litt underveis i boka. Leseren stiller spørsmål til seg selv. Hva kan det bety, osv?

Gjennom beskrivelsene føler du at handlingen befinner seg i nå tid. Altså da Jo Nesbø kom ut med boka i 2003. Det er ikke så mye som akkurat beskriver det, men det er en følelse du får når du leser boka. Man føler at det er noe som kunne skjedd i dag. Det føles realistisk. Bilene beskrives som moderne i likhet med utstyret som politiet bruker. Derfor tror jeg handlingen er rundt årene 2001-2003.

Jeg syntes dette var en god krimroman. Man bør være tålmodig når man leser boken, ettersom den er på over 400 sider. Det blir ikke skikkelig spennende før man har lest ca 200 sider. Den perioden kan være litt tøff, men når du kommer forbi den er dette en veldig bra bok etter min mening. Jeg vil anbefale den til alle som liker krimbøker med seriemordere og koder som innhold. NB!: Bilde nummer en er hentet fra internett, og er tillatt å brukes: http://www2.aschehoug.no/lf/jonesbo/innhold.php?sectionID=16 Bilde nummer to er tatt av egen bok med eget kamera.